Bruk norsk!
Med årets store møbelkonferanse bak oss, er oppfordringen klar: Bruk norske møbler!
En av foredragsholderne påpekte mangelen på norske møbler på hotellet der møbelbransjen var samlet. Midt i hjerte av Ålesund og midt i hjerte av norsk møbelproduksjon, der var det slitte utenlandske møbler. Jeg tror til og med foredragsholderen brukte ordet designløse om møblene.
Med en så stor del av bransjen samlet akkurat på Sunnmøre, skulle vi tro at et hotell midt i Ålesund sentrum kunne smykke seg med norsk design i fojaen. Spesielt siden designhoteller i seg selv har blitt populært.
Men det er nå det private næringslivet sitt valg, om norske kvalitetsmøbler med lang levetid skal velges fremfor rimeligere utenlandske alternativer. Kanskje er lønnsomhet på sikt, er et stikkord, og kanskje kan de markedsføre seg med norsk design?
Norsk Industri påpeker noe verre. I offentlige anskaffelser vinner ikke norske møbler frem.
– Flere av bedriftene opplever at krav til miljø og kvalitet taper til fordel for lav pris særlig ved offentlige anbud, sier bransjesjef Egil Sundet i Norsk Industri Møbel.
Akkurat det bør det settes en stopper for.
De siste krisepakkene har nettopp hatt som formål å øke den offentlige etterspørselen. Slik skulle finanskrisas ringvirkninger minskes.
Men for de som leverer møbler til de offentlige har etterspørselen avtatt, og finanskrisa puster dem fortsatt i nakken. I tillegg finnes det eksempler på at laveste pris vinner over kvalitet.
Verre er det kanskje at miljø ikke er at krav. Som Sundet sier, – Vi kan jo ikke risikere at offentlig sektor blir miljøversting.
Både du og jeg vet at pris og kvalitet henger sammen. Vi velger ofte høyere pris på varer hvis vi vet at levetiden blir lenger. Det å produsere miljøvennlig og ikke minst dokumentere miljøvennlighet har sin pris det også. Derfor kan ikke offentlige innkjøpere basere sine avgjørelser på laveste pris. Det offentlige bør rydde opp, og sette skikkelige krav både til kvalitet og miljø også når det gjelder møbelinnkjøp. Ikke bare fordi de skal velge norske møbler, men også fordi det handler om å konkurrere på like vilkår. Det er ingen som liker å konkurrere når reglene ikke er avgjort skikkelig på forhånd.
Og i samme åndedrag som vi sier, bruk norske møbler, roper vi ut, markedsfør norske møbler. En undersøkelse gjort av landets omdømme på møbelfronten, viser at de er lite kjent. Kanskje usynlig for noen.
Dette er jobb hele bransjen må ta tak i.
17.01.2010
Andre blogger fra forfatteren:
26.01.2012
2012 blir etter alt å dømme et mer spennende år enn mange setter pris på. Svært usikre økonomiske utsikter i Europa kan bety at vi står på terskelen til en ny finanskrise. Selv om norsk økonomi går bra, er det en fattig trøst for treindustrien i Norge.
05.12.2011
«Vi må lære folk å se hva som er bra», sier snekkermester Per Bjerke i en artikkel bak i bladet. Der treffer han muligens noe av kjernen ved bransjens omdømmeproblem, som vi har rettet søkelyset mot i denne utgaven av Treindustrien.
11.10.2011
Svaret var like overraskende som det var gledelig, da Tor Ivar Drivarbekk-Åmot ble spurt om hva som var det viktigste suksesskrieteriet for Øyfjell Treindustri fremover.
06.09.2011
«Selv om det er grunn til å glede seg over at boligbyggingen har økt markant med 40 prosent i antall igangsatte boliger, har de aller fleste den forrige finanskrisen friskt i minne.»
15.07.2011
Nye byggeforskrifter og stadig strengere krav til energisparing stiller store krav til nytenkning. De som ikke holder seg oppdatert, og som satser på utvikling eller helt nye løsninger, risikerer å tape mot konkurrenter som har fulgt med i timen.
22.03.2011
Regjeringen er allerede i full gang med å legge rammene for neste års statsbudsjett. For et par uker siden varslet finansminister Sigbjørn Johnsen at dette kommer til å bli svært stramt.
30.01.2011
Utgaven av Treindustrien som du nå holder i hånda, representerer en ny tid i det tradisjonsrike og populære fagbladet.
25.10.2010
Leder fra nyeste papirutgaven: «En rekke bedrifter ville neppe eksistert dersom det ikke hadde vært for det offentliges kåthet etter å sikre arbeidsplasser gjennom billige lån og andre tilskuddordninger.»
17.09.2010
Leder fra nyeste Treindustrien: Da jeg som smågutt vokste opp i Ringsaker, ble det sett på som jevngodt med å være statsansatt om vi guttene klarte å få et bein innenfor dørstokken hos hjørnesteinsbedriftene Langmoen eller Moelven: Tryggere jobb gikk det nemlig ikke an å få. Det ville rett og slett være like sikkert som banken! Kanskje til og med sikrere, påsto enkelte.
28.06.2010
Vår ære og vår makt har hvite seil oss brakt, skriver Bjørnson i sangen Den norske sjømann. Spørsmålet er vel hva Norge, og for den saks skyld norsk skipsfart, hadde vært uten solid kunnskap om tre og treprodukter.
07.06.2010
Det har til det kjedsommelige – men riktignok med rette – blitt konstatert at norsk treindustri er blant de som er hardest rammet av fjorårets finanskrise. Men de fleste aktører innen bransjen er enige om at bunnen nå er nådd og at de nødvendige handlingene for å møte en ny hverdag er foretatt. Likevel skal det både mot og ressursmuligheter til for å slippe bremsen og kople inn gassen for fullt igjen.
19.12.2009
Det er de nye ideene enten det nye produkter, nye arbeidsmetoder eller ny produksjon som skaper et fortrinn. Men hvordan er egentlig mulighetene for nyskaping og kreativitet?
19.10.2009
For ikke lenge siden passerte vi høstjevndøgn. Det betyr at det er like langt tilbake til St. Hans som det er frem til jul. Noen vil nok mene at det er lenge siden og lenge til. Så har da sola snudd og det er lite vi kan gjøre med det. Siden sist høstjevndøgn har tiden for mange i trevarebransjen vært preget av motbakker og mye motvind. Det har vært tøffe tak, permitteringer og annet uvær for både noen og enhver. Men er vinden i ferd med å snu?
19.09.2009
Norske Trevarefabrikkers Landsforbund melder at rekordmange lærlinger har fått læreplass hos trevarebransjen. Noe som er gledelig nytt i en tid der rekrutteringssignalene for det meste har vært av det negative slaget.
02.02.2009
Når vi nå er midt inne i den verste lavkonjunkturen på mange årtier er det lett å se ting som skulle vært gjort annerledes. I etterpåklokskapens skarpe lys kan enhver bli profet.
Kommentarer til artikkelen
Legg til ny kommentar: